Fotball skal være gøy
Fotball skal være gøy

Prinsipp nummer en for meg som trener er like selvsagt som det er ufravikelig: Fotball skal være morsomt!

De aller fleste vil trolig være enige i det. I praksis viser det seg imidlertid at det ikke alltid er like lett å vite hva som er morsomt eller hvorfor det er morsomt.

Det er ikke alltid det som ved første øyekast virker morsomst som nødvendigvis er det. Etter mye fotballerfaring fra ulike miljøer som spiller, trener, leder og forelder har jeg kommet fram til at det er to forutsetninger som må være til stede for at spillerne over tid skal fortsette og ha det morsomt med fotballen.

Den første forutsetningen er at det må være sosialt. Man må trives. Man trenger ikke nødvendigvis å være bestevenn med alle på laget, men man må ha en eller flere medspillere som man trives å være sammen med. Vi som er trenere og lagledere har også en viktig funksjon for å bidra til å skape et miljø hvor jentene trives, og ikke minst føler trygghet. Her kan jeg ikke unngå å nevne vår kjære lagleders innsats, som rett og slett er formidabel.

Mestring er viktig 

Forutsetning nummer to er at man opplever mestring og utvikling. Mestring oppleves ved at man føler at man lykkes. Mestring kan oppleves ved at man forbedrer seg, ved at man ved hjelp av innsats og trening opplever at man får til noe som man ikke fikk til tidligere. At man får til en god pasning, at man klarer å takle en motstander, at man redder et skudd eller at man scorer et mål på trening. Eller at man gjør en god bevegelse uten ball som fører til at laget ditt scorer. Mestring og utvikling forveksles dessverre ofte med resultater. Det er veldig synd, for resultater i fotballkamper er som regel i utgangspunktet en dårlig målestokk for mestring og utvikling. Utfordringer oppstår hvis spillerne, treneren, foreldrene og andre i omgivelsene begynner å tro at mestring og utvikling er direkte koblet til resultatene i kampene. Men det positive er at så lenge det ikke finnes noen direkte årsakssammenheng mellom mestring/utvikling og resultater, kan vi som er involvert rett og slett bestemme at det ikke er noen grunn til å måle mestring og utvikling mot resultatene i kampene.

  

Mitt hovedfokus på treningene har vært spillrelaterte øvelser. Isolerte pasningsøvelser og andre øvelser uten motstand ønsker vi minst mulig av. Årsakene til det er flere. Den viktigste er at de som regel ikke er spesielt morsomme. Dessuten er læringseffekten lavere med slike øvelser, og man trener kun en liten, isolert del av det komplekse fotballspillet. Isolerte øvelser er fine og nødvendige hvis man trener for å perfeksjonere et begrenset utvalg av ferdigheter, som f.eks. en sirkusartist gjør. Men spillet fotball har så mange variabler at det ikke er hensiktsmessig å trene hver enkelt del separat. Den "geniale" løsningen er dermed å lage spilløvelser hvor man får trent på det man ønsker å trene. Jeg skal gi noen eksempler. 

Tren mer og effektivt

Det enkleste eksempelet er kanskje øvelsen som vi kaller "firkant" eller "rondo". Det er en øvelse hvor man kan trene veldig mye forskjellig, men hvor fokus bør være på 1-2 læringsmomenter av gangen. I firkanten kan man bl.a. trene på pasninger (bruke ulike teknikker som innside/utside/tupp, styrke/hastighet på pasningen, tidspunkt for pasningen osv.), man kan trene mottak (innside/utside/lår, i hvilken retning man tar mottaket/medtaket osv.), man kan trene persepsjon/oppfattelse (hvilke medspillere er ledige, hvilke motspillere presser meg, hvordan skal jeg handle basert på den informasjonen jeg har), man kan trene bevegelse uten ball (hvor bør jeg bevege meg for å gi ballfører best mulige betingelser?) og mange andre ting. I løpet av 20 minutter kan man få trent like mye, og mye mer effektivt, enn man ville fått gjort på 2 timer om man forsøkte å trene hver og en av disse delferdighetene hver for seg.

 


Et annet eksempel er spill 2 mot 2 (eller 3 mot 3) med småmål på liten bane. Vi setter f.eks. opp 3 baner med småmål, og deler inn i 6 lag som spiller mot hverandre. Noen av fordelene med en slik øvelser er:

  1. Det er et konkurransemoment, noe som gjør at jentene gjør sitt beste. 
  2. Med så få spillere på hvert lag blir alle spillerne involvert hele tiden og får mange ballberøringer. 
  3. Det er veldig god trening av såkalte 1 mot 1-situasjoner, dvs. (litt forenklet) situasjoner hvor spilleren som har ballen skal prøve å komme seg forbi eller fri fra en motstander, og hvor spilleren som ikke har ballen skal forhindre motstanderen fra å komme forbi eller å score. Slike situasjoner er det utallige av i en fotballkamp. 
  4. Det engasjerer og ansvarliggjør hver enkelt spiller. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men med det mener jeg at hver enkelt spiller både får og må ta ansvar for at spillet skal fungere. Erfaringen er at alle spillerne gjør det, og mange har vokst mye på kort tid gjennom å måtte ta et større ansvar.
  5. Man blir veldig aktiv og får løpt mye. Den beste måten å forbedre fotballkondisjonen på. Vi løper for øvrig aldri uten ball, bortsett når man skal fylle opp vannflaskene ved kiosken. All "kondisjonstrening" gjøres i øvelser med ball.
  6. Alle spillerne scorer (som regel).
  7. Det er gøy!

Vi gjør også flere andre spillrelaterte øvelser hvor vi legger inn ulike restriksjoner for å fremprovosere visse spillsituasjoner, vi spiller 7 mot 7 eller 6 mot 6, og vi har av og til skuddtrening (spillerne elsker skuddtrening).

God utvikling

Totalt sett synes jeg spillerne har utviklet seg en god del i løpet av høsten selv om kampresultatene tilsynelatende viser noe annet. Men kampresultatene viser ikke at vi forsøker å bygge opp vårt eget spill gjennom pasninger og bevegelser i stedet for å slå lange baller over midtbanen. Kampresultatene viser ikke at vi har hatt utespillere som keeper de fleste kampene. Kampresultatene viser ikke at vi har prioritert spilletid for spillerne på lag 2 mot lag som har spilt med maks antall spillere fra eget lag 1. Kampresultatene viser ikke at vi har spilt de to siste kampene uten hjelp fra lag 1. Kampresultatene sier ingenting om hvor gøy vi har det på trening. Kampresultatene sier ingenting om hvor hardt jentene har jobbet. Kampresultatene viser kun hvor mange mål hvert av lagene scoret i kampen. Kampene ønsker vi å vinne. Hver gang. Det ligger i spillets natur. Men gleden over å spille fotball sammen med gode venninner finner vi ikke i et resultat eller i en tabell.

Tilbake
ANNET INNHOLD