Her ser man en spiller utfordre med ball for å avansere i banen.
Her ser man en spiller utfordre med ball for å avansere i banen.

Posisjonsspill i praksis

Unge spillere er veldig ego-orienterte, derfor oppstår klyngefotball. Første steg mot fotball derfra er å vise spillerne hvordan de kan tjene på å holde avstand til ballfører. Ett svært ulogisk konsept for en ung spiller.

En metode som vil hjelpe krever at du som trener involverer deg i spillet, du kan være joker (en som alltid er på det offensive laget). Slik vil angripende lag alltid ha en fri spiller å sentre til. Deretter må “belønne” spillere som står i (tilnærmet) gode posisjoner ved å gi dem ballen ofte. Slik gir du alle et incentiv til å slutte med klyngefotball. Først kan du godt forklare konseptet om stor bane/liten bane som kan illustreres med stor blomst/liten blomst eller en paraply som åpnes; når vi har ballen skal vi lage stor bane for å hjelpe hverandre og gi ballfører mulighet til å sentre. På grunn av barnas egosentriske holdning er dog forklaringen ikke god nok.

Når du blir med i spillet og belønner de som står i gode posisjoner kommer de derimot til å forstå dette. Sakte men sikkert. Slik skaper du et incentiv til å spille med hverandre, istedenfor alene. Litt etter litt kan du også gi ansvaret for å være joker til en spiller, da kan det være lurt å velge en som er innforstått med oppgaven og konseptet om at man alltid har en ledig spiller å sentre til.

Det er ikke først og fremst ballføreren som er årsaken til klyngefotball, men de rundt. Det er samme sak som at Barcelonas midtbanespillere ikke hadde sett ut som like gode pasningsspillere om de spilte for West Bromwich. En annen måte å skape ønsket adferd hos de rundt ballfører kan være å merke banen i ulike soner, f.eks. en sone per spiller og gjøre det til en regel at kun ballfører har lov til å forlate sin sone (se illustrasjon under). Slik vil man skape mye 1v1 og 2v1 situasjoner, som kan ofte løses enkelt med smarte bevegelser fra lagkamerater. Alternativt kan man gi keeper myndighet til å bruke begge bokser på egen banehalvded for å skape numerisk overtak der, mens de offensive alltid møter liketallsituasjoner og må skaffe seg posisjonelt eller kvalitativt overtak.

En rondo er helt enkelt en boks, ofte med 3-5 spillere rundt kantene og 1-2 i midten. Det er ofte betegnet som verdens beste øvelse og er tilegnet mye av æren for Barcelonas suksess i å utvikle smarte og teknisk gode spillere. Typisk hipsterøvelse.Firkanten bør lages litt større enn man tror er passe, slik får angripende lag litt lettere forutsetninger til å begynne med. Så kan man heller justere størrelsen på firkanten underveis. Når angriperne begynner å oppleve suksess litt for ofte bør du veilede forsvarsspillerne; de skal spurte i press, en skal presse og den andre sikrer og forbereder på å presse neste pasning. En annen fordel med stor bane er at du kan oppfordre spillerne til å stå i firkanten/på banen istedenfor å spille utenfor firkanten slik man ofte ser.

Samtidig kan du gjøre firkanten litt mindre slik at forsvarsspillerne umiddelbart belønnes for den endrede adferden. Der angriperne tidligere slapp unna med mye mister de nå ballen ofte, da er det perfekt for treneren å veilede. Treneren kan godt vise poenger som:

  • Pasninger bør gå til medspillers lengste fot, slik at den hurtigere kan spille ballen videre.
  • Mens man forbereder seg på å få ballen bør man ha en kroppsvinkel hvor en ser så mye av banen som mulig. Da har man umiddelbart flere og bedre muligheter til å slå neste pasning.
  • Etter flere korte pasninger bør man slå en lang pasning, ellers kommer forsvarsspillerne krypende veldig nært fort. Som trener kan du hjelpe spillerne vende seg til takten “kort-kort-lang-kort-kort-lang”.
  • Se vekk fra ballen. Forskjellen på de beste og de nest beste ligger ofte i hva de ser på, og etter. Der Xavi var verdens beste på å se mulige pasninger, å lete etter rom fremover og hvordan han kunne nå de ser mange unge spillere kun på ballen. Mens en spiller ikke har ballen bør han se seg rundt, hvor er med- og motspillere og hvilke muligheter har jeg til å gi laget en fordel i neste involvering.
  • De rundt ballfører bør ikke alle løpe så tett som mulig. «kantene» bør stå så høyt de kan, men ikke høyere enn at de kan motta en pasning. Den høyeste spilleren bør forsøke å skape en pasningslinje mellom eller forbi forsvarerne. Slik gjør man banen så stor som mulig.

I en firkant kan man trene inn flere ulike prinsipper, som man også finner i posisjonsspill. Blant annet skal man alltid forsøke å spille ballen til spilleren høyest i banen. Kan Pique sentre en pasning til Suarez bør han det, kan han ikke bør han se etter Sergi Roberto eller Alba. Det samme gjelder i en rondos hvor man kan bruke metaforen at ballfører er midtstopper, de på sidene er backer og spilleren høyst oppe er spiss. Da forstår også spillerne tydeligere hvilken pasning som er prioritert.

Tilbake
ANNET INNHOLD