Periodisering av treningsuka

Periodisering er blitt et slags buzz-ord når man snakker om utvikling av spillere, og å forebygge skader. Det er noe som stort sett forbindes med Jose Mourinho og Jürgen Klopp, men konseptet er noe vi alle kan lære av for å skape en setting der våre spillere får bedre muligheter til å utvikle seg. Her kommer noen prinsipper som er gyldige i mange invasjonsidretter.

Spesifisitetsprinsippet

En stor del av konseptet med taktisk periodisering innebærer at man skal trene på det man ønsker å bli god på. Derfor bør treneren ha en helhetlig inngang – «våre spillere skal lære å utøve sin idrett så godt som mulig». Idretten består av å oppfatte situasjon, finne løsninger og utføre valgt løsning. Dette må vi trene på, derfor isolerer vi ikke pasning, men lager betingelser for å få dette frem i spill-motspill. Ett eksempel er å spille 4v1 over ganske stort område, man repeterer aksjonen pasning og får i tillegg øvd på spillet og jobbet med å utvikle gode vaner. I 4v0 øver man kun på å sparke/kaste/slå, uten overblikket eller valget. Og siden det ikke er noe motstand er det lett å lære til seg uvaner, som for eksempel å kun se på ballen.

 

Variasjonsprinsippet

For lag som trener mer enn en gang i uka bør man ha et bevisst forhold til hva man trener på de ulike dagene, og hvordan man gjør det. Det kan være så enkelt at dersom man spiller kamp mandag er trening på onsdag på liten bane mens fredag er på stor bane. Gjennom slik variert utfordring lærer spillerne å utføre bedre aksjoner hyppigere, fordi de får lite rom/tid på liten bane. Samtidig lærer de å opprettholde kvalitet og frekvens av aksjoner på stor bane. Dersom man kun trener en gang i uka bør man vurdere å se på kampen som økta man har på stor bane, og trene i liten bane den dagen man trener.

 

Man bør stort sett lage banen litt lengre enn man tror. Slik blir det rom til å spille gjennom ledd, spurte for å angripe/beskytte mål og gjennombrudd oppfordres i større grad. Da utvikler man ferdigheter som er med å vinne kamper, både offensivt og defensivt.

 

Vekstspurt og hormoner

Når spillerne blir eldre må treneren begynne å ta større hensyn til den fysiske siden. Nå blir variasjon viktig for å utvikle de fysiologiske aspektene ved fotballprestasjon, spill på stor bane utvikler kondisjon, spill på liten bane utvikler styrke. Spill på lang bane er med å utvikle spillere som kan sprinte raskere. Økt mengde testosteron i puberteten setter i gang en vekstspurt, som gjør at utøverne plutselig skyter fart. I denne perioden bør man redusere treningsvolum. Etter vekstspurten må trenere ta større hensyn til belastningsstyring, da utøverne nå i større grad er i stand til å utvikle generell og idrettsspesifikk utholdenhet, hurtighet og muskulatur i større grad. Med muligheten til å utvikle disse egenskapene kommer forutsetningen om at de også kan grave dypere, og bli mer slitne i trening. Derfor trenger de og muligheten til å hvile etter aktivitet. Etter en hvile på 24-48 timer bør de være restituert og klare til ny aktivitet, selv om det på toppnivå kan ta opp i mot 72 timer å komme seg etter en tung kamp.

 

Det viktigste verktøyet for å redusere skaderisiko er å kontrollere belastning, og sørge for gradvis økning av volum mens man vedlikeholder en høy kvalitet/intensitet. Det er flere faktorer som bidrar til å skape belastning, og det er viktig at treneren er klar over alle de eksterne faktorene både når man planlegger en periode og når man planlegger en enkelt økt.

 

Læring av idrett er førsteprioritet, deretter kommer hensyn til fysisk utbytte. Dette er uavhengig av alder, til tross for at treneren må ta større hensyn til hvile og belastning når spillerne blir eldre.

 

 

Tilbake
ANNET INNHOLD