Et bilde fra øvelsen
Et bilde fra øvelsen

Øvelse: Lær å utfordre en mot en med tidspress

«Huahua» er en øvelse som kult-treneren Marcelo Bielsa har trykket tett til sitt bryst, på grunn av at øvelsen er kamprelevant på en unik måte.

Øvelsen passer godt for de alle posisjoner, siden alle på en fotballbane må være i stand til å være dyktig i en mot en spillet både offensivt og defensivt. Tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen sa i et tidligere intervju med Trenerportalen at han så på en mot en spill som et av sine fremste fokusområder i sin treningshverdag. 

En del ting er veldig generelt, som å være god en mot en, både offensivt og defensivt. Enten du spiller i 4. divisjon eller  i Eliteserien, så må du mestre enkelte parametre, sa Ingebrigtsen til oss den gang. 

Og øvelsen «Huahua» er svært relevant for å trene på dette. Se video under:

Øvelsen krever tre personer og to små mål (kan også være kjegler som markerer målet). To av personene er forsvarsspillere og en er angriper. Den ene forsvareren starter bak angrepsspilleren, mens den andre venter i andre enden. Det er den «ventende» forsvareren som skal utfordres en mot en i første omgang. 

Øvelsen begynner da angrepsspilleren berører ballen fremover. Angriperen skal da føre ballen fra sitt mål og mot forsvarerens mål. Dette må angriperen gjøre i høy hastighet, fordi bak ham kommer forsvarer nummer to (starter i det angrepsspilleren setter i gang) og legger et press bakfra. Det er dermed ikke rom for angrepsspiller å vende opp eller bruke tid. Angriperen må gå rett på og utfordre mannen foran seg i en en mot en situasjon, slik at han ikke blir «spist opp» av forsvarsspilleren bak. 

Må utnytte liketallssituasjonen mens den er der

Forsvarsspilleren som «venter» ved målet som angrepsspilleren skal score på har som hovedoppgave å forsinke ballfører og lede ham vekk fra mål. Når sikringen er på plass (forsvarsspilleren som skal ta igjen angriperen) bør forsvarerne prioritere å vinne ballen, fremfor å forsinke spillet. Når ballen vinnes av forsvarsspillerne, som er i en overtallsituasjon, skal de forsøke å score på angrepsspillerens mål. 

Øvelsen er som nevnt svært kamprelatert fordi angrepsspilleren identifiserer en mulig en mot en situasjon, men må raskt utnytte den for at ikke muligheten skal forsvinne. Dersom angrepsspilleren nøler eller er for treg, mister han liketallsfordelen, og setter seg selv i en langt vanskeligere posisjon. I tillegg til å være kamplik, styrker øvelsen en mot en ferdigheter for både forsvar- og angrepsspill, og stimulerer forsvarsspillere til å ikke bare vinne ballen, men også til å utnytte en balvinning til å selv score mål.

Øvelsen kan justeres med banestørrelse. En mindre bane vil stille større krav til styrke, mens en større bane vil ha større krav til hurtighet og evnen til å føre ball i høy fart.

Tilbake
ANNET INNHOLD