Barn gjør seg klare til fotballkamp
Barn gjør seg klare til fotballkamp

Når bør man begynne med ungdomsfotball?

– Og hva innebærer det?

I verdens beste klubber og nasjoner begynner man med egne lag for de med antatt høyest potensiale (må ikke forvirres med de med faktisk høyest potensiale), i Norge har man hatt tradisjon for å gi alle barn et likt tilbud frem til fylte 13 år. I tråd med Fotballforbundets visjoner om «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» har klubbene tradisjonelt forsøkt å gi ett så godt tilbud som mulig til så mange som mulig.

I de fleste av verdens toppklubber velger man nå ut en liten gruppe barn, ofte fra de er fylt 6 og velger bort alle andre. Ser man på denne metoden i tråd med Ericsons berømte 10 000 timers regel er dette den beste måten å utvikle gode spillere. Fordi antall timer med trening er direkte overførbart til ferdighetsnivå. Denne teorien ble bevist gyldig for en gruppe musikere, og selv om resultatene hadde vært overførbare til fotball er det langt ifra sikkert at dette er den beste metoden.

Ett annet problem med å plukke ut en gruppe så unge barn er selve selekteringsprosessen. Vi fotballtrenere innbiller oss ofte at vi kan forutse fremtidig ferdighetsnivå i unge spillere, ofte forvirrer vi det med nåværende ferdighetsnivå. Det er sjeldent de som er best tidlig har høyest potensiale. De spillerne i barnefotballen som utmerker seg scorer mye mål, erobrer ofte ballen og løper fortere er nok best på laget som unge, men det er langt fra sikkert at disse spillerne nyter like godt av disse overlegne ferdighetene når de rundt vokser og modner jevnt. I FC København sier de at  «Man kan ikke se hvem som har potensiale til å bli Messi, men man kan se hvem som ikke har det». Ved å gi ett så bredt tilbud man kan med god kvalitet er sjansen større for å utvikle flere og bedre spillere.

Alternativet til å plukke ut en gruppe spillere med antatt høyt potensiale i ung alder er å spre kompetansen og tilbudet til så mange som mulig. Barnefotballen i Norge hylles ikke nok for dette, det er kanskje ingen som får treningshverdag som de be beste i England eller Kroatia, men alle er med og alle får muligheten. Om løsningen er å gi alle disse ett bedre tilbud eller å kun gi de beste bedre oppfølgning må sees i hensyn til ressurser og muligheter. For de fleste norske klubber er nok kompetanseøkning og forbedret tilbud til alle mer realistisk enn håndplukkede barnelag.

Men til syvende og sist spiller dette liten rolle. Vår jobb som trenere i barne- eller ungdomsfotballen er ikke å gjette fremtidig nivå eller toppe basert på nåværende nivå. Vår jobb som trenere er å hjelpe hver enkelt å nå sitt potensiale. Om 10/15 år er kanskje noen med profesjonelle spillere, noen trenere, noen supportere og noen gode foreldre. Og da har vi vel lykkes godt.

Mer, interessant lesning:

Ståle Solbakken om temaet: https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/2017/–den-norske-modellen-er-den-beste/

Fagartikkel om temaet i Dynamo Zagreb/Kroatia: https://www.fotballtreneren.no/fagartikler/spillerutvikling/kan-vi-l%C3%A6re-av-krotia-og-dynamo-zagrep

Kommentar om temaet fra Teddy Moen, Fotballtrenerforeneringen: https://www.fotballtreneren.no/nyheter/barnefotballen-%E2%80%93-trenger-vi-%C3%A5-stoppe-opp-litt-n%C3%A5

Tilbake

ANNET INNHOLD