Forsvarer mot angriper.
Forsvarer mot angriper.

Forsvarspill: Dette er lagets to viktigste defensive oppgaver

Når motstanderlaget har ballen er vi i forsvar. Det gjelder både spiss, kant, keeper og midtstopper. Det finnes tusenvis av måter å forsvare seg på, men universelt for alle lag, på alle nivåer er lagets defensive oppgaver.

Ettersom kampens mål er å score flere mål enn man slipper inn kan man ved logisk tenking komme frem til at en av oppgavene handler om å stjele ballen og starte eget angrep, mens den andre oppgaven handler om å hindre motstander i å score. Hvilken oppgave som prioriteres vil for hver enkelt spiller til hver enkelt tid varierere avhengig av faktorer som resultat, spillestil og kampplan, men også individuelle faktorer som alder, modenhet og personlighet. En annen viktig faktor som påvirker hvilken oppgave som brukes er spillfasen man er i. Har man nettopp mistet ballen? Eller har motstander full kontroll i situasjonen?


I øyeblikkene etter man mister ballen vurderer noen det som spesielt gunstig å forsøke å stjele den tilbake, da må spillerne nærmest ballen prioritere å stjele ball som viktigere enn å beskytte mål. Andre trenere ønsker å at laget skal på riktig side så fort som mulig å gjenopprette kontroll/balanse, da vil spillerne høyt i banen måtte løpe mot eget mål for å gjøre veien til mål vanskeligere for motstanderlaget. For simplisitet kan du sette dette i kontekst to Premier League trenere, hva forventer Jurgen Klopp av sitt lag? Hva forventer Jose Mourinho?


Fagfolk, og andre, har en tendens til å få spillet til å fremstå veldig komplekst. Som barne- og ungdomstrener er din jobb å bruke enkle og presise begreper. Om du roper «løp hjem» til en fersk ung fotballspiller legger du opp til misforståelser. Det samme om du står og roper «press, press, press». Istedenfor bør treneren bruke begreper som «stjele ball» og «beskytte mål», disse kan ikke misforståes på samme måte. Samtidig som de er konkrete gir de spillerne mulighet til å velge hvordan de ønsker å utføre en av de to aksjonene.


Stjele ball

En generell huskeregel er at vi bør forsøke å stjele ball når motstander har liten grad av kontroll. Det er vanskelig for unge spillere å gjenkjenne, så da kan det være hensiktsmessig å la de eksperimentere med det selv. Det kan gjøres ved at treneren stopper spill og tar på seg fortellerstemmen og gjerne avslutte med et spørsmål, «her ser vi at med en gang vi mister ballen har ballfører liten kontroll og oversikt, burde vi gi han tid til å skaffe seg det eller spurte mot for å stjele ballen?».


Ett annet alternativ er å øke bevissthet rundt det imellom kamper, når man spiller på trening bør man forsøke å dele opp spillet med jevnlige korte snakkepauser. Da får spillerne fanget pusten og man får sagt noen verdifulle ord (men treneren må være kort og presis, ellers får dette motsatt effekt). Når man starter opp igjen etter en 90 sekunders pause vil spillerne være istand til å spille bedre, på grunn av pause og veiledning. Når tempoet, prestasjon og innsats synker kan det være en ide med en ny pause for å forsterke disse samme punktene.


Når man skal stjele ball er hovedfokuset på at etter takling skal det bli vår ball. Spillerne må lære en måte å takle på som gjør at de er i en posisjon til å starte eget angrep så fort som mulig. Øvelsene våre må legge til rette for denne ferdigheten, eller utvikler vi spillere som sparker bort ballen istedenfor å beholden den. For eksempel i en rondo (se eksempel under) bør forsvarsspillerne oppfordres til å stjele ballen, ikke kun sparke den ut av spillområdet.



Beskytte mål

Når spillerne skal lære å beskytte mål må de lære at de må se etter ballen, mål og motstander for å kunne nekte pasning fremover samtidig som de løper mot sin plass i strukturen, altså må de og forholde seg til og se etter medspillere. For å beskytte mål effektivt må spillere forstå at rommet bak midtstopperne er mer verdifullt enn rommet mellom midstoppere og midtbanespillere som igjen har høyere verdi enn rommet bak spissen. Altså må alle prioritere å beskytte rommet bak seg. I praksis kan midtstoppere i 9v9/11v11 gjøre dette ved å sidestille seg, slik at de er klare til å løpe mot eget mål om en bakromspasning blir slått. Uten offside kan de enklere stå så nærme mål de føler er komfortabelt, så må resten av laget følge etter for å opprettholde korte avstander mellom spillere.


Hvilken prioritering og vurdering du som trener gjør er mindre viktig enn at du har et bevist forhold til dette. Du må lage aktivitet som bidrar til å skape gode vaner, og da er ofte det å spille mye en god løsning. Så blir din rolle å forsterke positive forsøk og veilede de som ikke helt har forstått det, ennå.

 

 

Tilbake
ANNET INNHOLD