Fem myter rundt fotballtrening for barn og unge

Det er ikke lett å legge opp fotballtrening for barn, samtidig som man holder seg oppdatert på treningsmetoder, forskning, tips og triks. Derfor gjør man ofte det man selv vokste opp med, selv om en del av dette er totalt utdatert.

Et kjent paradigme i fotballen er at man gjør som man gjør, fordi det alltid har blitt gjort slik. Dette må man slutte med. Hvis du ikke vet hvorfor du gjør noe (for eksempel en øvelse), bør du slutte med det. Slik vil treningshverdagen til barn og unge som spiller fotball kunne bygges på en fornuftig pedagogisk og teknisk/taktisk metodikk istedenfor at man gjentar det man alltid har gjort. Mye er endret både i skoleverket og trenerutvikling siden sist, det er på tide at spillerutviklingen holder følge.

Les også: Gauseth og Ingebrigtsens tips til midtbanespillere

1. Oppvarming for barn.

Før pubertet og start på vekstspurt har ikke barn utviklet de muskulære forutsetninger for å kunne få de samme skadene som voksne. Disse har derfor ikke noe fysiologisk behov for det tradisjonelle oppvarmingsløpet.

 

Samtidig er det flere andre grunner til å utføre oppvarming. Spillerne må forberedes på å spille fotball og de kan trenge en overgang fra lek og tull før trening til å gjøre sitt beste i spillet. Det å løpe i monotont tempo og utføre bestemte bevegelser forbereder ikke barn til dette.

 

Prøv heller å gi alle en ball hver og øv på å utføre vanskelige teknikker. Både med triksing, finter og vendinger, for hver gang det ser lett ut kan du endre bevegelse. Her vil de løpe rundt i et bestemt område, som ofte blir litt kaotisk som gjør at de må se seg rundt og agere i tråd med andre. Akkurat som i kampen. Man kan og gjøre andre leker/konkurranser som harn, nappehale og stiv heks (med eller uten ball) for å sørge for at alle gjør sitt beste, og er klare til å fortsette å gjøre det til neste øvelse. Med en slik oppvarming trener barna også eksplosivitet og bevegelse, på grunn av alle stopp-start/start-stopp og retningsforandringene.


2. Oppvarming for ungdom.

Man må ikke gå gjennom den samme gamle løypa før hver aktivitet. Vær kreativ, eller stjel ideer fra Youtube. Utfordre gjerne spillerne kognitivt slik at de ikke sover seg gjennom den første delen av økta.

 

Etter min erfaring kan man fint gjøre leker som harn, nappehale uten ball og gjerne ulike former for 1 spiller:1 ball eller 2:1 med fokus på å utføre vanskelige bevegelser eller konkurranser om å gjøre noe X antall ganger fortest.

 

Da kommer spillerne i en modus hvor de er klare for å gjøre sitt beste, både i hjernen og i beina. Om de utfører den samme gamle oppvarmingsrutinen for ørtende gang siden oppstart i januar er det ikke gitt at den har ønsket effekt.

 

Visste du at du kan spare to timer i uken på organiseringen av dine treninger med Spond?

3. Uttøying før og etter trening.

Glem det. Ikke kast bort tiden som kunne blitt brukt til læring av fotballferdighet. Gymnastiskk-tøying hvor man skal holde en gitt utstrakt posisjon som tøyer musklene i 45-60 sekunder hjelper ikke å forberede kroppen på trening eller å leges etter trening.

 

Mye er allerede skrevet på temaet, for mer omfattende begrunnelser og forslag til alternativer les her eller her.

 

4. Nedjogging.

Aktivitet skaper belastning. Etter harde økter/kamper har man oppnådd høy belastning. Belastningen blir ikke magisk mindre eller mer kortvarig av å jogge ned etterpå. Det kan være hyggelig sosialt, men for restitusjon er det andre ting som er langt viktigere. Spis godt nok og sov lenge, etter kamp er det bedre å komme seg hjem å få slappet av enn å skulle ut å jogge.

5. Likt fødselsår betyr ikke like forutsetninger.

Det er flere faktorer som gjør at personer født i første kvartal har større mulighet for å spille for aldersbestemte landslag, i gjennomsnittet tar bedre utdanning, tjener mer og sjeldnere havner i fengsel. En av disse er at voksne for ofte sammenligner barn med helt ulike forutsetninger for å prestere utelukkende basert på kronologisk alder.


Les også: Derfor bør barn holde på med flere idretter 


Alle barn vokser i sitt eget tempo, og modnes når de er klare for det. Per og Pål kan begge ha fylt 12 år, men modning og vekst kan det skille opptil fire år mellom disse. Når treneren da bestemmer at vi skal gi Pål mer oppmerksomhet fordi han er et større talent (les: eldst) blir det en selvoppfyllende profeti. Når de er 16 er Pål ganske god, og Per slutta fordi treneren synes han var fjasete, ikke klarte og konsentrere seg og ikke var stor og sterk nok. Hadde treneren vært tålmodig hadde man sett at de utvikler seg senere faktisk kan ha et enda høyere potensiale enn de tidlig utviklete.

 

En stor og en liten spiller lærer å spille på veldig forskjellige måter, og når man blir 17 og fotballspillere flest er nær gjennomsnittet er det veldig mye lettere å tilpasse seg for den som er vant til å spille med «eldre» spillere, enn den spilleren som er vant til å kunne dominere kamper på fysikken.

 

Alle barn er unike, du som trener må behandle dem slik. Dyrk ulikheter og oppfordre til spill på tvers av aldere og grupperinger hyppig. Da vil alle bli utfordret etter de forutsetningene de har for prestasjon og utvikling.

Tilbake
ANNET INNHOLD