7 tips for å bli en en bedre trener

I denne artikkelen vil du få en rekke tips som egner seg til trening av barn og ungdom.

1. Mennesket er langt viktigere enn utøveren

Som trener må man forstå at utøverne først og fremst er personer mennesker. Behandle dem og hjelp dem først og fremst til å bli gode mennesker, deretter gode utøver. Utøverne dine, uavhengig av alder, har liv utenfor banen som garantert vil påvirke prestasjon, utvikling og adferd. Dette må du ta med i betraktningen, og du må ta hensyn til dette. En ting som kjennetegner de beste trenerne for barn, ungdom og senior er at de interesserer seg i spillernes liv. Slik blir det mulig for dem å lage et skreddersydd opplegg som er tilpasset sin gruppe, og som tar hensyn til de eksterne faktorene for hver spiller.

 

Et eksempel på dette er Michael Beale. Da han var U23 trener i Liverpool FC hadde han for vane å stille spørsmål til spillerne om hvordan de hadde det. Han spurte alle spillerne om søvn, kosthold og trivsel før hver trening. Beale brydde seg virkelig om spillerne sine, og de merket det. Dette bidrar til å skape en sterk personlig relasjon til de man trener, som igjen gjør at spillerne trives bedre, som igjen fører til at de lærer mer og blir bedre utøvere. Den tryggheten som skapes gjør at man har muligheten til å skape et treningsmiljø som både inspirerer og motiverer, og det er noe alle trenere bør forsøke å skape.


Les også: Disse øvelsene kan brukes i ALLE barneidretter  

2. There IS an I in team - Behandle spillerne deretter

Dette punktet henger løst sammen med det over. Et kjent sitat og motto om lagspill er at «There’s no I in team», det er kun grammatisk riktig. Sannheten er at det er mange individer i ethvert lag, disse må behandles som akkurat det – og det innebærer at treneren må forstå at laget er skapt av individer. I barne- og ungdomsidretten finner man de som er storvokste, de som henger etter, de som er tidlig utviklet, og de som ikke er det. Nivået er ekstremt ulikt, og dette må man som trener tilrettelegge for og ta hensyn til. Om treneren kun fokuserer på laget, vil det kunne være skadelig for utviklingen til unge spillere, for jobben handler ikke om å utvikle lag!

 

Trenerrollen er til for å hjelpe individer. Dermed må man gjøre idretten en arena som gir utfordringer, mestring og samhold. Og dette må man tilpasse til hver og en, fordi det er ikke likt for alle. Så kan vi alltids håpe at en og annen utøver får proffdrømmen oppfylt, men det skjer garantert ikke med hele gjengen! Det man derimot kan sikre seg, er å sørge for at alle utøverne har det morsomt med idretten. Derfor er det viktig at man prioriterer å tilrettelegge for og forberede hver enkelt utøver så godt man kan. Det er viktigere å tenke på den langsiktige gleden, enn å trene laget til å vinne enkeltkamper fra dag 1.

3. Planlegg aktiviteten - ved hjelp av riktig verktøy

Vær forberedt, vit hvem som skal på treningen og planlegg hvilke situasjoner, prinsipper og ferdigheter (taktisk, teknisk, kognitivt) som skal være i fokus. Her kan det være lurt å planlegge temaer over en periode, slik at du får variasjon og progresjon. Dersom man ikke gjør dette, er det enkelt å havne i fella hvor man ofte gjør de samme øvelsene og øktene om og om igjen (på bekostning av noe annet) uten å tenke over det.

 

For å kunne planlegge en god økt må du vite hvor mange og hvem som kommer. For å få full oversikt over dette anbefaler jeg bruken av Spond, som er en 100% gratis app. Etter år med mail, diverse Facebookgrupper og andre ineffektive verktøy for organisering av lag, har jeg endelig funnet Spond som virkelig er det verktøy som gir meg enkelt oversikt over hvilke spillere som har sagt at de kommer på trening, kamp og andre arrangementer. Spond er brukervennlig, også for yngre spillere, og gir alle gruppemedlemmer muligheten til å kommunisere direkte i appen. Dersom barna ikke er voksne nok til å svare selv, vil foresatte kunne gjøre det for dem, og treneren vil fortsatt kun se utøverens navn i oppmøteoversikten. Treneren kan også bruke Spond til å kommunisere individuelle mål med spilleren før trening, slik at de kommer forberedt til trening.

 
Registrer deg gratis og begynne å bruke Spond ved å trykke her

4. Skap et miljø der spillerne ønsker å være

Dette handler ikke først og fremst om hva man gjør på trening, men på hvilken måte man gjør det. På de fleste treningsfelt rundt omkring ser man mye av de samme øvelsene, oppvarmingene og spilldelene, men det er et stort sprik mellom hvor moro utøverne har det i de forskjellige lagene. Utøverne trives klart best når treneren og medspillerne har skapt en kultur der det er stas å jobbe hardt for å lykkes og hvor det å jobbe hardt blir satt pris på. Likevel er det viktig å påpeke at en slik kultur ikke kan presses frem. Det skapes over tid, og det må være lov med lave skuldre, samt gjøre feil..

 

Utøvere foretrekker å utøve idretten de driver med, fremfor å øve opp diverse relatere ferdighetene på en isolert måte. Å tillate utøving av idretten i en stor grad , vil ofte være positivt, for da trenes kognitive ferdigheter, såvel som det tekniske og taktiske. Samtidig spiller man med andre og mot andre, noe som er med på å forsterke følelsen av gruppesamholdet. Dette punktet handler ikke om at treningene kun skal ta for seg det morsomme, eller at de ikke skal være seriøse – men at det å tilrettelegge for at utøvere skal gjøre sitt beste, og stimiluere dette til å være ekstremt givende.

5. Unngå forklaring som læringsmetode

Det er mange metoder for å lære bort noe. Ofte fremstår det å forklare noe verbalt som den enkleste måten, men dette kan ofte vise seg å være en lite effektiv metode. Spesielt hos barn er det lite effektivt å kun fortelle hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. En langt bedre måte å gjøre dette på er å utnytte et barns fantasi og nysgjerrighet. Barn elsker å leke fritt, og lærer mye av det. Det kan tyde på at trenere i stor grad bør planlegge og gjennomføre økter som er spill-orienterte, der barna selv kan tolke og utføre oppgavene slik de ser det hensiktsmessig. Det å gi et barn muligheten til å til å ta egne valg styrker motivasjon og vilje til å lære over tid

 

Et annet alternativ for å lære bort er enkelt og greit ved å illustrere ved eksempler. Barn lærer det aller meste ved å observere andre, og det samme gjelder i idretten. Dersom man dermed ønsker at en øvelse gjøres på en bestemt måte, fremfor at barna løser det selv med egen fantasi, er det langt bedre for en trener å vise hva som er ønsket atferd og oppgaveløsing. Disse to læringsmetodene virker undervurdert på i mange idretter og i trenerutdanninger. Det snakkes mye om savnet av for eksempel løkkefotball, men hvilke elementer der savner vi? Mye av dette kan vi gjennomføre i den organiserte treningen, gjennom lek og oppdagende læring.

 
Les også: Leserinnlegg - Fotball skal være morsomt

6. Verdsett foreldregruppa og utnytt deres støtte

Å opprettholde god dialog med foreldregruppa kan virke uviktig når man tross alt er der for barnas skyld, men det å sette av tid til å skape relasjon med de andre foreldrene er superviktig. I barnefotballen kjennetegnes ofte gode lag (les: lag der barn trives) av solide foreldregrupper. Dette kan være enkle ting som at en alltid tar med en termos med kaffe til å nyte på sidelinja, eller at noen en gang iblant inviterer laget til grilling.

 

For at foreldregruppa skal forstå at treneren trenger deres hjelp for at barna skal ha det så godt som mulig er kommunikasjon et nøkkelord. Trenere setter opp trening, tar ut lag og bestemmer bytter. Sjeldent er alle foreldrene enige, om treneren før sesongen forklarer litt om hvordan sesongen vil være og man blir enige om noen regler for spilletid, treninger osv. blir alles jobb litt enklere. Den endelige konsekvensen er at barna trives mye bedre, og holder seg på laget og i idretten lengre enn ellers.

 

7. Del erfaringer med likesinnede

Trenere lærer av hverandre. Alle, både ferske og rutinerte trenere, har noen de ser opp til. Enten det er en landslagstrener eller den lokale G14 treneren, så er det nyttig å ha noen man ønsker å lære av og la seg inspirere av. For da kan man begynne å reflektere «hvorfor ser jeg opp til denne personen?» og «hva kan jeg gjøre for å bli like flink til x og y?», etter disse refleksjonene har man knagger å henge ny kunnskap på.

 

Neste gang man følger på med forbildet sitt vil man prøve å teoretisere deres adferd, og deretter eksperimentere med liknende adferd i egen praksis. Om man ser opp til noens evne til å være forberedt til trening må man tenke på hvordan man selv kan møte opp mer forberedt, deretter eksperimentere med ulike metoder. Om man har et nært forbilde bør man også virkelig ta kontakt og spørre om personen har tid til en kaffe og en liten idéutveksling. Eller rett og slett spørre om du kunne fulgt treneren gjennom en økt Da får man et unikt innblikk i hva de faktisk gjør best, og de færreste vil si nei til en slik forespørsel, så lenge man spør!



Les også: Når to barn født samtidig ikke er like gamle

Tilbake
ANNET INNHOLD